mandag 17. oktober 2011

Sluttinnlegg

Takker for positive tilbakemeldinger.

Først kan jeg ta AHs kommentarer. Du likte at jeg sammenlignet Vygotsky med andre teoretikere. Grunnen til dette var for å gi et bedre overblikk over de teoriene som var relevante på hans tid. Dette hjelper oss også til å forstå tankegangen hans bedre. Du nevner også at det var bra å si at ikke alt Vygotsky står for kan brukes i min kontekst. Jeg syns at det er mange teorier som har gode idéer, men ingen perfekte teorier. Derfor bør vi plukke det som passer best til vår kontekst fra de forskjellige teoriene. Dette kan gjøre vår undervisning rikere og mer variert. Det du sier kunne ha gjort teksten bedre, var å ikke gi mitt synspunkt når jeg snakket om hans teori. Kanskje du refererer til setningen: ”Dette begrepet gir lærere en viktig rolle i å hjelpe og utvikle elevens potensial og er derfor svært interessant for praktisk pedagogikk.”? Dette er jeg enig i at med fordel kunne vært plassert i den delen av teksten jeg snakker om konsekvenser for min undervisning.

Når det gjelder AKH sine kommentarer, sier du at teksten er lettlest og jeg dekker flere sentrale poeng i Vygotskys teori. Det gjorde jeg fordi jeg ville undersøke hvor mange av hans idéer som har praktisk relevans for min undervisning. Selv om mitt hovedfokus var språkundervisning, ønsket jeg å vise at hans læringssyn også kan brukes i andre fag. Dette forklarer din neste kommentar om relevante eksempler på metoder som alle kan bruke i sin egen undervisning. Du ønsket at jeg hadde nevnt dette i innledningen, og det tenker jeg også ville nok sett mer ryddig ut.

Takk igjen for gode og konstruktive tilbakemeldinger. Det var gøy å lese deres blogger og få friske opp i tidligere ervervede kunnskaper fra min første utdanning.

LH

fredag 7. oktober 2011

Sosiokulturelt læringssyn

Innledning

Teorien jeg har valgt er det sosiokulturelle perspektivet for læring, som opprinnelig er fra Russland, og har Vygotsky som den fremste teoretiker. Teorien fikk stor oppmerksomhet i vesten på 1990- og 2000-tallet. En av grunnene til det er at den kombinerer individets egen utvikling og dets læring i dets sosiale felleskap og kultur, noe som hadde lenge vært et dilemma i psykologien (Imsen 2008:251).

Bakgrunnen for dette valget er at som fremmedspråklærer ser jeg at mye av Vygotskys teori ligger til grunn for språkundervisningen. For eksempel, de fleste lærer et nytt språk for å kunne kommunisere med andre, og behovet for kommunikasjon oppstår vanligvis i en sosial sammenheng. På grunn av dette må man ikke bare lære språket, men også om kulturell atferd, og andres syn på verden og livet. I tillegg blir man mer bevisst på og kjent med sin egen kultur når man lærer et fremmedspråk.


Vygotskys læringssyn

Lev Vygotsky ble født i 1896 i Hviterussland og var ferdig utdannet samme år som den russiske revolusjonen (1917). Ideene som låg til grunn for det politiske bildet i landet på den tiden preget mye av Vygotskys læringsteori. Imsen skriver at: «for Vygotsky var utfordringen å forene den filosofiske siden av marxismen med en psykologi om menneskets utvikling og sosialisering til samfunnsindivid.» (2008:253) Han døde ung, bare 38 år gammel, med sin læringsteori hadde han allerede stor popularitet og påvirket manges syn på pedagogikk i landet.

Et av de sentrale aspektene i Vygotskys teori er måten han ser på utvikling. Andre teoretikere baserer seg ofte på et hovedutviklingsprinsipp, som stimuli-respons hos behavioristene og kognitiv ubalanse og gjenopprettelse av balanse hos Piaget. Imidlertid sa Vygotsky at utvikling er et resultat av flere ulike prinsipper og de varierer gjennom livet (Imsen 2008:254). Han mente også at barnets personlighet og læring var et resultat av en blanding av biologiske tendenser, modningsprosess, sosiale forhold og miljø. Kultur var også et aspekt Vygotsky var opptatt av. Han sier at den individuelle læringen og barnets sosialisering skjer i en viss kultur. De kulturelle forhold påvirker barnets tanker, læring og atferd.

Et annet viktig tema for Vygotsky var språket. For ham var språket et psykologisk redskap for tenkningen, sosialiseringen og tilegnelsen av kunnskap. Han sier at når små barn snakker med seg selv, er det en del av et sosialt samspill, og denne egosentriske talen splitter seg senere til «ytre» kommunikasjon og «indre tale». Som Imsen skriver: «språket blir på denne måten en nødvendig forutsetning for den intellektuelle utviklingen» (2008:257).

Vygotsky er også kjent for det som er blitt kalt «den proksimale utviklingssonen». Han forklarer at før barnet kan utføre en handling alene, trenger det hjelp og støtte fra en person som kan mer enn det selv. På den måten kan barnet komme til neste kunnskapsnivå og klare oppgaven alene neste gang. Den sonen mellom disse to nivåene kalles «den proksimale utviklingssonen». Hjelpen barnet får kalles «mediering» og Vygotsky hevdet at den er sentral for barnets utvikling. Dette begrepet gir lærere en viktig rolle i å hjelpe og utvikle elevens potensial og er derfor svært interessant for praktisk pedagogikk.

Vygotsky var svært opptatt av at barna trenger utfordringer. Og det er nært knyttet til den proksimale utviklingssonen. Læreren skal gi elevene noe å strekke seg etter, slik at de lærer noe nytt. Det vil også bidra til å holde motivasjonsnivået høyt. Å kjenne elevenes nivå og planlegge undervisning med det i bakhodet er derfor viktig i den sammenhengen. Men Vygotsky var også realistisk, og visste at det er umulig å vite på forhånd når elevene kommer til å forstå det som lærerne underviser. Så lærere må være forberedt på at det alltid finnes uforutsigbarhet i læringsprosessen.

Et siste punkt jeg vil nevne er Vygotskys syn på lek. Han sier at lek er forbundet med glede hos barna og at barn bruker lek for å oppfylle ulike behov som de ikke kan oppfylle i virkeligheten (Imsen 2008:263-264). Ved å skape en imaginær situasjon og lage regler til leken, utvikler barna seg. De lærer å ta kontroll og å bli mer selvstendig. I fortsettelsen vil jeg bruke hovedtemaene jeg nå har nevnt og forklare hvordan de kan påvirke eller har påvirket min undervisning.


Utvikling

Vygotsky ser elevens utvikling som et resultat av ulike prinsipper. Det kan hjelpe meg å se hver elev som en helhet, og se at det er mange faktorer som spiller en rolle for hvem de er og læringsprosessen deres.

Språket som redskap og kultur

For meg er språk og kultur knyttet sammen i språkundervisningen. Når Imsen snakker om Vygotskys syn om språket sier hun: «Språket er de brillene en ser verden gjennom» (2008:257). Og det er sant. Når elever lærer et nytt språk kan de se verden gjennom mange ord og uttrykk, begreper og ideer som ikke eksisterer på deres eget språk. Så en måte å lære om andres kultur og sin egen kultur på er å diskutere den typen vokabular i timene.

Andre aktiviteter som kan bli brukt er rollespill, dialog og diskusjoner der de reflekterer over andres og egen atferd. Ved å se filmer eller serier kan de snakke i etterkant om hva som er akseptert og ikke akseptert i en sosial sammenheng i det landet og deres eget land. De kan også lese tekster, se på dokumentarer og høre/lese personlige fortellinger som får de til å snakke og reflektere om deres og andres kultur og miljø.

Den proksimale utviklingssonen

Et tema som bør nevnes i forbindelse med den proksimale utviklingssonen er tilpasset opplæring. Dette er noe som vi som lærere må ta hensyn til når vi forbereder undervisningen. En måte å gjøre det på er å dele klassen i forskjellige grupper etter nivå og gi dem oppgaver som passer til dem. En annen måte er å blande nivåene slik at de kan hjelpe hverandre og lære av hverandre. Men før vi kan utføre denne type aktivitet trenger vi en diagnostisk test for å finne ut hvor mye hver enkelt kan eller ikke kan. I den testen er det kanskje lurt å finne ut noe om deres nivå i grammatikk, vokabular og muntlig språk.

Mediering

For å få eleven fra et nivå til det neste sier Vygotsky at læreren skal være en medierende hjelper. Det støtter tavleundervisning, muntlige forklaringer, modellering og repetisjon (for eksempel for å få riktig uttale). En annen måte læreren kan hjelpe er å vise eleven hvor han/hun kan finne svar. En nettside for eksempel, eller hvordan de kan bruke ordboka på best mulig måte. Læreren kan også fremheve elevens kunnskapsnivå ved å snakke språket de lærer i timen. Det kan være utfordrende men kan også være motiverende når eleven innser at han kan forstår hva som blir sagt. Læreren kan bruke miming og andre visuelle virkemidler som mediering.

Utfordringer

Det finnes mange måter på å gi elevene utfordringer i timen. Et eksempel er å gi dem en oppgave de må løse sammen. De kan få ansvar for å dele oppgaven mellom seg og samle informasjon etterpå ved å fortelle hverandre (på det gjeldende fremmedspråket) hva de har funnet ut. Når Vygotsky sier at vi ikke kan planlegge elevenes forståelse på forhånd, ser vi at ansvar for egen læring også spiller en rolle i hans teori. Det er en del av læringsprosessen som de må ta ansvar for selv, og det kan være med å skape strategier som de kan bruke resten av livet.

Lek

Til slutt vil jeg si at selv om Vygotsky snakket om lek hovedsakelig i forhold til barn, vil jeg hevde at lek kan fungerer i alle aldrer. Lek gir motivasjon, varierer undervisningsmåter og kan være veldig lærerikt.


Oppsummering

Det sosiokulturelle læringssynet kan være veldig relevant i fremmedspråkundervisningen. Selv om ikke alt Vygotsky sier kan bli praktisert i vår kontekst, er det mye som kan bidra til det vi gjør i klasserommet. Det er viktig for oss som lærere å se at elevene er individer med egne personligheter og potensial og at vi kan hjelpe dem til å utvikle sin kunnskap. I prosessen bør vi ta hensyn til den kulturen de har vokst opp i, og til hva slags kunnskap de allerede har fra før og som vi kan bygge på. Det bør være viktig for oss at de blir kunnskapsrike personer, men ikke bare det, men at de fungerer også i samfunnet som sosiale individer.


Referanser

Imsen, Gunn. 2008. Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.